Hei, kompis, lån meg en mill.. eller ti!

Bodil Båsland blir etter alt å dømme tiltalt for bedrageri av 5 millioner kroner.

Det tragiske i denne saken er at hun sannsynligvis ikke har gjort dette for seg selv, men for sin sønn. Hun risikerer dermed fengsel for penger hun aldri har fått glede av.

Saken er og blir en tragedie for kona til den tidligere biskopen. For uansett hvor dum og naiv, og kanskje kynisk, hun må ha vært i denne prosessen - alle foreldre kjenner nok igjen følelsen av å ville hjelpe sine barn. Og - man vil i det lengste tro at ens eget barn ikke er skyldig i noe kriminellt.

Kan vi klandre en mor for å ville hjelpe sitt barn i en sak som denne, eller er det sønnen som burde få hele smekken - og kanskje litt til - for å ha utnyttet sin mor?