Hore, hore, hore!

Superkokk Hellstrøm kritiserer kollega for å være "hore" fordi han stiller opp i reklame for billigmat.

Hurra for Hellstrøm, som snakker rett fra (gåse)levra! Det er herlig berikende med mennesker som tør si akkurat hva de mener, og kanskje tilogmed bruke uttrykk som er litt på kanten!

For som Hellstrøm selv utdyper det: Han kjenner den omtalte kokken godt, og har stor respekt for han som yrkesutøver.

At han bruker uttrykket "hore" er nok neppe så ille ment som det pressen blåser det opp til.

Men pressen lever av overskrifter. Det er i overskriftene det ligger penger. Så å trekke frem "hore" er jo sånn sett en bra ting - for oss sensasjonshungrige lesere og for pressens lommebøker.


Er det pressen eller oss selv som har skylden for at sensasjonelle overskrifter selger?

Er det verdt prisen?

Pakistan har startet bakkekrig mot Taliban - Kilder frykter store sivile tap.

Pakistanske tropper har nå iverksatt aksjoner i de Talibankontrollerte delene av landet. Pakistan gir med dette etter for internasjonalt press, og vil eliminere det som til nå har vært karakterisert som et "fristed for terrorister".

Problemet med disse aksjonene - som i alle væpnede konflikter - er imidlertid at den største taperen er sivilbefolkningen.

Mange sivile vil havne i kryssilden mellom pakistanske styrker og talibansoldater, og mange uskyldige vil miste livet.

Er det verdt prisen man nå betaler i uskyldige liv for denne aksjonen mot Taliban?

Sirkus Kongo del II

Ankesaken mot de to drapsdømte nordmennene i Kongo er utsatt i påvente av at Norge skal erklære seg som part i saken.

Sirkuset ruller videre. Nasjonen Norge skal altså være part i en lokal millitærdomstol i et annet land. Stikk i strid med internasjonal rett.

En rettsak mellom to nasjoner skal holdes for en internasjonal domstol, og ikke i ett av de berørte landende. Dette er en detalj de kongolesiske dommerene tydeligvis ikke er klar over.

Men det står jo klart hva som er motivet her: Penger. Kongo vil ha penger av Norge. Mye penger!

Uakseptabelt, mener de fleste. Men den norske stat burde kanskje investere litt i denne saken likevel. Mange mener man burde utstyre en kommandogruppe, og sende de til Kongo for å sprenge de to nordmennene fri.

Dette kommer neppe til å skje. Men likevel: Ett eller annet bør vi kanskje foreta oss, for å få slutt på denne farsen?

Bør Norge gripe inn millitært i Kongo, og få de norske guttene hjem?

Velfortjent ørefik?

Forfatteren Aslak Nore klappet til en journalist fra Morgenbladet under et intervju nylig.

I blogg- og kommentatorsfæren hagler beskyldningene mot Nore etter opptrinnet, som skjedde under et åpent arrangement der Nore ble intervjuet på scenen.

Men Nore ble forbanna. Og kanskje med rette. Fordi om man er journalist og gjenomfører et intervju, så betyr ikke det at man kan tillate seg å si hva som helst til sitt intervjuobjekt.

Pressefriheten er hellig. Så også prinsippet om at man aldri skal ty til vold for å svare på ord. Men likevel: At man er journalist gir ingen blankofullmakt til å provosere og hetse andre?

For også journalister må kanskje forventes å vise folkeskikk? "Tøff intervjustil" eller ikke. Et sted går grensen for hvor mye folk tåler før det koker over for dem. Det bør også journalister være klar over, og behandle sine intervjuobjekter deretter.

Som representant for pressen sitter man i en betydelig maktposisjon ovenfor sine intervjuobjekter. Man står nærmest fritt til å fremstille den personen man intervjuer i det lyset man vil. At enkelte reagerer på overkjøring er derfor ikke så rart.

Men igjen: Vold er på ingen måte en akseptabel reaksjon. Uansett. Men at enkelte KAN ty til vold om man provoserer de hardt nok burde ikke komme som et sjokk på noen. Mennesker er forskjellige.

Bør journalister opptre med respekt og folkeskikk i større grad?